Vi hadde alle funksjonene som vi i dag har i den nye bussen, men mulighetene hadde sine begrensninger. Ferskvanntanken på eksakt 100 liter som skulle forsyne vask på kjøkken, vask på bad, og dusj hadde sine fysiske begrensninger ved at en måtte bruke vann som noe som var uerstattelig.

Første turen vi hadde med denne bussen, så måtte vi etter vi hadde parkert på Sjøsanden i Mandal, rigge ned alt og kjøre å fylle på vann. Etter en rekke turer hvor ve øvde på å bruke minimalt med vann, så endte vi opp med at vi normalt sett alltid kom hjem med vann på tanken etter en helgetur.

Asta sin søster og samboer kjøpte seg buss like før oss. Dette resulterte i at vi mange ganger reiste sammen på turer på kryss og tvers av både Norge og Danmark.

På en av turene gjennom Danmark, så var også Asta sine foreldre med i egen bobil, så det ble en lang kortesje med turister gjennom enkelte trange bygater i gamle bydeler i Danmark

Som en kan se på bildet, så hadde Syllræven tak med mulighet for plassering av ulike gjenstander. Dette ble mye brukt til å ha med sykkler, og når vi var to busser i lag, og det var totalt 7 sykler med på tur.

For å komme seg opp på taket, så var det bare å bruke stigen som var originalt innfestet i veggen på bakre hjørnet på bussen. Utrolig praktisk.