SCANIA CLASSIC
Kjennetegn: UC20815, Type: K124EB6X2
Kjennetegn: UC20815, Type: K124EB6X2
Bussen er pr. 2018 kjørt ca 1 750 000 km. og er slik sett å anse som en godt brukt buss. Vi var innom hos Stiholdt i Aalborg for å få gjennomført en service på bussen, og i den anledningen så måtte de ha kilometerstanden. Mekanikeren noterte seg ca 700 000 hvorpå det fra vår side ble gjort et poeng av at det manglet et ett-tall foran.
Nei, det er ikke mulig fikk vi til svar, siden ingen busser kunne gå så langt. Dette ble overhørt av han som hadde hovedansvaret for busser Visti, som ba mekanikeren om å sjekke de tekniske dokumentene om hvilket oljetrykk motor skulle ha når den var fabrikkny. Dersom det nå viser seg at oljetrykket er vesentlig lavere enn hva som er oppgitt fra Scania, så kan en evt. si at motor er utslitt.
Enden på visa ble at det som var oppgitt som oljetrykk på fabrikkny motor, skulle være 4,5 bar. Ved kontroll av bussens oljetrykk, viste det 4,2 bar til danskenes store sjokk.
Vi ble fra Scania Stavanger anbefalt på et veldig tidlig tidspunkt, at dersom vi sørget for oljeskift en gang i året, så kom vi aldri til å klare å slite ut denne motoren, uansett hvor mange mil vil kom til å kjøre. Scania hadde så god erfaring med disse motorene at det i 2010 ikke var byttet en eneste motor av denne typen som hadde gått med normalt vedlikehold og normal kjøring.
Etter dette rådet så har vi alltid skiftet olje, og har annen hvert år foretatt den største service som Scania selv anbefaler, nemlig en L-service.
Som forventet med en buss som snart blir 20 år, så blir det slitasje på enkelte deler, og vi har siden vi kjøpte busse skiftet en rekke komponenter som en del av vedlikehold og slitasje. Noe av det som er skiftet:
I tillegg hadde vi bussen på verksted for en evaluering før EU-kontrollen i 2017, hvor Scania la frem en grotesk dyr liste med ting som måtte gjøres, og som vi noe motvillig gjennomførte. Men, det koster å ligge på topp og ha en buss som er vedlikeholdt.
Fra bussen ble levert til Sogn og Fjordane Billag, og frem til vi kjøpte den, så hadde motoren nesten aldri vært avslått.
I hele trafikktiden og frem til vi overtok, så gikk bussen i kontinuerlig trafikk mellom Sogndal og Oslo
Vi kom i kontakt med Busseksperten som hadde lang historie fra å bygge om busser til ulike formål.
Etter avtale om bygging og planer for ombyggingen var på plass, leverte vi bussen til ombygging
Det endelige resultatet fra ombyggingen ble veldig bra.
Det første året etter bussen var klar, så hadde vi vel trolig 30 turer til Danmark hvor vi reiste på kryss og tvers, og ble alltid tatt godt i mot av hyggelige dansker.
I 2002 så kjøpte vi "Syllræven" som var en Scania B86 1974 modell med sine stolte 205 Hk som medførte at vi som oftest alltid var først i køen, hvertfall i motbakker.
Med sine 11,55 meter i lengde, så var dette en enkel buss å kjøre, i tillegg til at det ikke var noe overheng fremme å tenke på. Ulempen var derimot to ting; stålfjærer og frontmotor.
Syllræven var en ferdig innredet buss og var en god start for oss som ville se om campingbusslivet passet for oss.
Vi reiste på tur første gang i påsken 2002, og hadde frem til november kun to helger hjemme hvor vi ikke var på tur. Det var ikke nødvendigvis alltid så lang tur, det kunne like gjerne være Byberg camping som et annet sted ellers i landet. Det viktigste for oss var å få komme oss ut på tur.
Etter flere år på tur med Syllræven hvor vi hadde funnet ut at dette faktisk var noe for oss, og at vi hadde funnet enkelte svakheter med bussen, så fant vi på å kjøpe en utrangert rutebuss som vi skulle restaurere.
Som for alle campingbusser så har slike et kallenavn, men da den aldri ble ferdig så var arbeidsnavnet Nr. 5. Nr. 5 skulle være flere steg opp, med splitt-kasse, hele 45 cm. lengre og med hekkmotor på 100 Hk mer enn Syllræven.
Med luftdempere og større areal til å innrede, så var dette en romslig plan til å arbeide med for å få den perfekte campingbussen.
Dette ble dessverre et stort og unødvendig dyrt prosjekt, som kostet masse tid, mye arbeid, og en haug med penger, som til slutt endte opp i et heidundrende tapsprosjekt for oss. Men, vi hadde det kjekt en god stund i dette prosjektet.
Denne bussen fra 1984 som var bygget på et Scania chassis med et Delta Star påbygg hadde mange skjulte overraskelser, som i etterpåklokskapens tegn skulle medført at i stedet for å kjøpe, så skulle vi løpt bort.
Innredning i busser fra denne tiden, er basert på tre elemeneter. Firkantrør, kryssfiner, og tepper eller belegg.
Planen var i utgangspunktet å ta denne jobben i gårdsrommet hjemme, og levere den til lakkering når prosjektet ble ferdig. Men, når vi begynte å rive fra innsiden, og oppdaget at at når vi fjernet våte kryssfinerplater, så fulgte firkantrør med....
Kryssfiner som normalt ikke lar seg bøye, ble rullet sammen, og det som en gang var firkantrør, var suntrustet og var bedre festet til kryssfiner, enn til selve stålet i røret.
Plan B ble raskt etablet, og vi fikk tak i lokaler i en gammel nedlagt låve, hvor vi fikk inn bussen og gikk på med godt mot.
Etter å ha byttet nærmere 2 000 kg med stål, sandblåst 50% av hele bussen, grunnet alt som var skiftet og som ikke skulle skiftes, og det som en gang var buss, nå så ut som et løvebur, og med heller dårlige utsikter til å bli ferdige, så forsvant all lyst og vilje til å fortsette.
Siden arbeidslysten var totalt fraværende hva buss-restaurering gjaldt, og det faktum at for å finansiere prosjektet og frigjøre plass så ble Syllræven solgt. Vi hadde på dette tidspunktet ikke fått vært på buss-tur på to år, og hadde fått opplevd hvordan det var for "vanlige" å reise på ferie i bil med to voksne Alaskan Malamute hunder.
Asta satt og drømte på finn.no om hvordan andre hadde innredet sine campingbusser, da hun kom over flere annonser fra Hanum Buss & Bil v/Pål Hansen. Det viste seg at dette var noen som kjøpte busser som ikke var i trafikk, og solgte disse videre.
Noen av disse som ble solgt, gikk via Bussexperten som vist nok var noen som bygget om busser på bestilling. Et lys ble plutselig tent
Forberedelser til bygging av bad og soverom foran
Nr 5, verktøy, utstyr, og søppel ble ryddet. Nr 5 som først ble tømt for væske og gummi-deler ble ved hjelp av gravemaskin, og spesialtransport fra Auestad AS fraktet til gjenvinning. Prisen for metallet dekket akkurat frakten.
Ny buss, og selvfølgelig en 14,58m lang 3 akslet buss ble kjøpt. Tegninger og forslag til innredning ble utarbeidet, Noe utstyr ble kjøpt her hjemme og pakket i bussen, og bussen ble overlevet Bussexperten for bygging.